Linehehe

Da er ikkje så mykje updates å komma med her fra Haugesund, enkelt og greit fordi da ikkje skjer nåke her. Utenom jobb selvfølgelig, og der har eg vært fra 10.30 til 20.30 i dag.

Når eg våkna i dag fekk eg lyst til å ta på meg shorts og t-skjorta, for så fint vær var da faktisk. Men eg gjorde det ikkje. Men eg droppa jakke, fordi eg er så bad ass. Siden eg kom heim klokka 20.30 har eg dusja to ganger, fordi eg er så forbanna kald. Eg kjenner vinteren komma langt inne i beinmargen, og kan ikkje sei at eg gleder meg.

To dager på Geilo var nok til å minna meg på kor mykje eg hater frost, snø og kulde, hovedsakelig fordi eg hater at bilen er stivfrossen om morgenen, og at eg må måke av vinduet. Eg trur vertfall det er derfor. Og fordi alt er så mørkt og kjipt og glatt.

By the way, eg elsker knok. Sikkert fordi eg er så sjukt god. Og tru da eller ei, men sånn ser ein vinnar ut etter ei ikkje så edru helg.

Nevnte eg at eg vant? For eg gjorde faktisk da. PS: Eg har fremdeles vondt, og eg har mest sannsynlig knekt minst 20 bein. Verdt det.

Ein anna ting eg har gjort siden eg har flytta til Haugesund er å gå tur. Oh yeah, du hørte/leste rett. Eg har gått turer. Jepp. Fleirtall. SKJØNNER DU KOR MYKJE EG KJEDER MEG????? Og neida, vanlige turer på vanlig vei med vanlig lys er ikkje heilt mi greia. Inn i verdens mørkaste skog, uten vei og uten lys - der finner du meg. Eller nei, du hadde nok ikkje funne meg, for da er så mørkt der at da går ikkje ann å sjå mer enn ein halv meter fram. På et tidspunkt måtte Siv, som eg gjekk med, bære schæferen sin.  Nytt motto: Go hard, or go to hell. (Funfact: Eg har faktisk meir energi. Jada mamma, eg veit at du alltid har sagt da)

Sånn såg skoene og sokkane mine ut. Eg har forresten funne den beste måten å vaska sko på, og nei, da er ikkje i vaskemaskinen. Eg dusja rett og slett med sko, og seriøst, dei har aldri vært reinare. Dusjen har kanskje aldri vært eklare, men who cares, det er ikkje min dusj.

Dagens sang:
Sivert Høyem - Blown Away

Som et par av dåke kanskje veit så har eg flytta. Til Haugesund. Yeah, that's right - byen Gud skapte som ein spøk, lo av, ødelagte og straffa med grusom dialekt, da er der eg bur. Fra mandag til fredag jobber eg på Smådyrklinikken, med ja, smådyr. Surprise surpise. Og da har eg gjort siden august, så eg begynner å komma litt inn i den hektiske kvardagen. And I like it. Det er travelt, hektisk, kaotisk, frustrerande, organisert, givande og alt anna på ein gong.
Og folkene eg jobber med er nåke for seg sjøl. Positvit meint.

Nåken fekk kanskje med seg kor mykje eg hata å bu i Bergen da førsta halvåret. Eg hadde ingenting å gjer på, ingen venner (utenom roomien selvfølgelig, men ho budde jo på skulen) og ingen motivasjon. Og sjøl om byen Haugesund er ein trist trist plass, så har eg motivasjon her, eg har ein god grunn til å faktisk stå opp om morgenen.









Jobben begynner kl. 08.45 kvar morgen, så eg ligger og drar meg til 08.40 før eg springer ut døra. Eg ser vanligvis ut som et helvete uansett, ingen bryr seg. Digg. Eg reiser heim kvar fredag, for klinikken er stengt i helgene, og ka skal man gjer på aleina i Haugesund ei heil helg? Ta sjølmord, kutta meg sjøl, slå meg sjøl i knok, skjære av meg alle tærne med ein sløv kjøkkenkniv og riva av meg alt håret er jo sikkert veldig kjekt, og absolutt gode alternativ visst eg mot alle odds skulle finna på å bli her ei helg, men nei. Senga mi på Stord er way better enn den i Haugesund.

Well well.. Litt korte updates:

Eg har vært i syden med mamma. Nærmere bestemt Tyrkia. Da var digg.


Malin har fått unge. Name: Tilda. Supersøt!

Eg har vært på Geilo ein tur. Med bil. Tok ein 360 i snøstormen på vidda på vei heim. NOT FUN.

Eg har besøkt Hege i Bergen. Hurra!


Eg har vært på Halloweenfest. Bestemte meg for å møta sexy dress up-forventningane, og stilte derfor som banan. (Norsk halloweenfeiring er fremdeles da teitaste eg veit, man damn, det var gøy!)

Og eg har drukke ein heil del av de her: Best. thing. ever. #mojito

Og de her #aloevera:


For et interessant liv eg har. Eg lærer stadig nye ting om meg sjølv, bl.a. at eg er kattekvinnen. Oh wait, da visste eg jo allerede.

Visst du nåken gong har følt at du er akkurat der det er meininga at du skal ver, så veit du korleis eg har det. For kanskje første gang siden.. forever. Ikkje bokstavelig talt forever, men på lang lang tid. Eg kan seriøst ikkje huska sist eg var på rett plass.

Ja ja.. Visst du er i Haugesund, nåke som er lite sannsynlig, ring meg. Eg kan garantera deg, etter klokko 19.00, då kjeder eg meg. Hade.

Dagens sang:
Joseph Arthur - Honey And The Moon
 

Aldri, ikkje i min villaste fantasi, hadde eg trudd at ein tragedie som detta skulle ramma Norge. At ein av våre egne landsmenn skulle stå ansvarlig for å ha tatt over 90 menneskeliv, da er så fjernt at eg har store problem med å forstå da.

22.07.2011 var tydeligvis dagen. Din dag. Dagen du skulle bli verdenskjent. Dagen du, "nasjonalisten", skulle redda Norge fra ei forferdelig framtid. For deg var da uforståelig at me nordmenn kunne ta innvandrere og folk med anna hudfarge enn oss sjølv inn i varmen. Og ja, eg innrømmer da, du lurte meg, men bare et øyeblikk. Eg, som mange andre, antok først at da var ein terrororganisasjon e.l. som stod bak eksplosjonen i Oslo. Herregud så feil eg tok. Eg gjer aldri den feilen igjen. Ingen terrororganisasjon kler seg i politiuniform og skyter ungdommer på den måten. Du utnytta den gode, flotte naiviteten til norsk ungdom, når dei trudde du kom for å hjelpa og informera dei. Bare et fortapt menneske uten framtid gjer sånt. Nei, ikkje dei ein gong. Bare du.


Eg skulle ønska eg ikkje hadde gjort da, men nysgjerrigheten vant. Nysgjerrigheten etter å prøva å finna ut kva som foregjekk i håve ditt, kva du egentlig tenkte. Og etter å ha lest manifestet ditt på 1516 sider finnes da ikkje ei cella i kroppen min som tviler på at du var ved dine fulle fem. Du mangla bare da viktigaste: Innsikt. I ni år har du planlagt detta grufulla angrepet. Da skremmer meg, mer enn litt. Men samtidig fryder da meg. Du skal ikkje på ein instutisjon for sinnsjuke mennesker, der ingen er friske nok til å dømma deg for da svinet du er. Du skal i fengsel for alltid, omringa av folk som hater deg nok til å bli der inne for alltid på grunn av deg. Og visst du nokon gong skulle sleppa ut, så veit du at du ikkje er velkommen. Ingen frykter deg, alle bare avskyr deg for det du har gjort. All den smerten du har påført landet vårt. Folket vårt.

Du seier at du er klar over kva du har gjort. Du har ingen anelse. Takket være deg står Norge, uansett kulturell og religiøs bakgrunn, mer samla enn nokon gong. Var da virkelig da du hadde planlagt? Å forena alle nordmenn i eit einaste stort smell? Skulle me gå mot kvarandre fordi DU drepte våre foreldre, barn, søsken og venner? DU oppnådde ingenting, da var da me som gjorde, i skyggen av alle dine offer. Aldri før har eg sett maken til nestekjærlighet, på tross av etnesitet.


Folk samles overalt i landet, me sørger i lag. Me sørger over dei som har gått bort, og dei som står igjen, merka for livet. Ingens auge er retta mot deg, du kommer til å få din straff, da veit me. Statsministeren vår blir hylla av det norske folk, han har vist sin storhet. Regjeringa står samla, da finnes ingen høgre-og venstreside no, alle har møtt kvarandre på midten. Ingen har blitt inspirert av deg, ingen beundrer deg. 

Du undervurderte det norske folk. 

Dagens sang:
Maria Mena - Mitt Lille Land

No er da et par veker siden eg har vært innom her. Da absolutt enklaste hadde vært å sei at da ikkje har skjedd noko spesielt, men da har da altså. Da har vært påske.

Heilt siden eg var liten har eg tilbrakt påsken i Danmark, nærmare bestemt i Fredrikshavn. Rødspætte Cup har alltid vært et av årets høydepunkt, ei heil veka i håndballparadis. I couldn't wish for more. Men ikkje i år altså. Da er visstnok på tide å voksa da av seg. Bare sånn til informasjon.. Da går ikkje ann å voksa av seg engasjement.

Sjøl om da ikkje blei Danmark på meg i år, så skal eg ærlig innrømma at påsken har vært fantastisk. For det første: the stray dogs, Ida og Maren, har endelig komt til rette! Hade verden, hei verdens navle (Stord)! Me overraska dei på Kontoret, da blei ein sukkersøt kveld.




Mandag 11. april kjørte Hege og eg til Haugesund for å henta Cathina på flyplassen. Da var magisk, me var plutselig whole again. Catta flytta umiddelbart inn hos oss, og flagget blei heist. Da var ein vakker dag med vakre mennesker. I kjolevær. Eg kunne seriøst ikkje hatt da bedre enn når me satt på Frugård og et lite øyeblikk blei kasta et år tilbake i tid.

Eg har ikkje innsett kor forbanna kjedelig eg har vært detta året her. Vanligvis er eg jo ganske "ustabil"/gøy, men når Cathina forsvant, var da nesten som om litt av meg og forsvant. Er Cathina da som gjer meg gøy? Herregud, da hadde vært trist.

Anyways.. Utover kvelden slo me til med bilgjømsel, i over tre timer. Seriously, kem gjer sånt? Ingen. Bare me.

Solo/Kvikklunsj-deal på Esso! Hurra!

Såå fint.

Så, plutselig, ut av da blå, bestemte Lene seg for å komma heim óg! Sjøl om ho egentlig skulle ver i Oslo å lesa til eksamen, så blei fristelsen for stor. LYKKE!


Så blei da fest! Og då måtte me kjøpa øl! Og litt mat..



Naboen stakk innom..

På onsdagen inviterte KK til fest, og der blei me ein god del folk. Kvelden blei aldri så vill som me hadde trudd og håpa, men når eg la meg torsdags morgen var da likavel med ein ganske god følelse.

Å våkna på torsdagen uten å ver fyllasjuk var utrulig digg, og heilt sikkert på grunn av min gåtur i løpet av natta. Om eg var heilt edru når eg våkna er ein anna sak, for eg åt frukost, og da gjer eg vanligvis aldri frivillig.




Så bestemte Cathina og eg oss for å arrangere Påskeleker2011. Og planlegging krever pølser, og et par ekstra hjerner. Pølser blei da, og ekstra hjerner, men planlegginga gjekk heller dårlig. Me gjorde da me gjer best: slappa av og utsatte ting.

Ifølge Norland hadde me nok pølser til å fore ein heil landsby i Afrika. Ikkje overraskande var da kun et par igjen.

Vennene mine ville bare sova på terrassen, så eg tok bilder av meg sjøl og spelte Tetris.


Torsdag kveld skulle me tilbringa hos Maren. Me skulle bare drikka vin og holda oss der heile kvelden, men sånn blei da ikkje. Plutselig blei me informert om at da var Kontorsdag (hallo, helligdag!), men me blei hos Maren heilt til klokka var nærmare halv tolv. Då var me alle svært fulle, noko som resulterte i at kvelden blei svært kjekk. Da var stappfullt på Kontorsdag, og me fekk ikkje sitteplasser eingong. Da gjorde overhode ingenting.





Detta blei et helvetes langt innlegg. Kjekt da, lol. Dei ekstremt vellykka Påskelekane2011 kommer i et eget innlegg seinare.

Dagens sang:
The Decemberists - Rox In The Box

På lørdag hadde me fest her. Inghild fylte nett 20, så da var ein fin anledning til å feira litt. Eg veit ikkje heilt kor mange me var, men eg tipper ein plass mellom 15 og 20. 

Stort sett heile lørdagen gjekk i rydding og vasking, nåke som ikkje har blitt gjort skikkelig her siden me flytta inn i august i fjor. Så da var digg å kunna gå på gulvet uten sko for once, så lenge da varte.


Nåken kom allerede klokka 14, andre kom ikkje før 22. Fellesnevneren var at ALLE hadde med seg ein eller anna form for kake. Neida, ikkje alle. Men ein del. Da var så mykje kaker her på et tidspunkt at me nesten havna på sjukehuset med/i sukkersjokk heile gjengen.

Vegar si brownIS-kake. Ein herlig kombinasjon av brownies og heimelaga is. Mildt sagt imponerande.

Anna sine nydelige, førstegangs-cupcakes. All kinds!

Mølja/kjøttpuddingen til Helena. Til tross for utseende så var den faktisk veldig god.

Diverse greier.

Mine(Gilde sine) karbonadeKAKER på ei seng av hurtigris. Hold kjeft mothafuckers.

I tillegg så hadde me kanskje nærmare 100 geléshots (no kidding). Dei var jækla gode, og forsvant rimelig fort.

Da var ein over gjennomsnittet kjekk kveld. Eg trur folk hadde da gøy, da hadde vertfall eg med øl og Minttuen min. NAM for faen!




Me tok buss til byn litt over tolv, og alle (utenom Vegar, som var "for full") gjekk på Scotsman. 

Plutselig, drittidlig, bestemte Vedøy at me skulle på nachspiel oppe med kirka. Da var heilt rævva, så eg stakk derfra etter ca. 2 minutt, med Marte hakk i hel. Da var bare masse rare halvnarkomaner der, med et par unntak. Dermed blei da nachspiel hos oss istedenfor. Når me kom heim var da allerede folk der, for huset var ulåst. Kjekt da. Da endte ca. sånn som detta:

Bare hyggelig.

Dagens sang:
The Strokes - Games

Et par av dåke fekk kanskje med seg møsinga mi om at eg hadde ein fæl dag på fredag. Wanna know why? Ok.

Fredag var dagen eg skulle på møte med BKK ang. min nye jobb. Eg møtte Alida i byen kl. 11.30, og me tok bussen sammen til Danmarksplass. For da førsta så varte møtet forever, og da var bare masse bla bla bla. Eg gjespa konstant. Når me endelig var ferdige der fekk me beskjed om å komma oss til Krokstad, der me skulle bli tatt bilde av, sånn at me skulle få ID-kort. Me hadde ingenting bedre å finna på, så da var jo greit nok.

Ingen av oss visste kor Krokstad var, men me ringte litt rundt og fant ut ka busser me skulle ta. Me tok bybanen fra Danmarksplass til Nesttun, eller rettare sagt, da var da som var planen. Eg tar ikkje bybanen til vanlig, så eg var overhode ikkje klar over at da var billettkontroller der heile tida, og i og med at eg ikkje har busskort så kom da som et sjokk når kontrollørane plutselig kom fra begge sider. Eg kjente panikken bre seg i kroppen, og eg klarte å kviskra til Alida at eg ikkje hadde billett. Ho bare såg på meg med et "er du heilt forbanna idiot"-blikk. Alt eg tenkte på var at eg er blakk, og kor jævlig flaut da kom til å vær bli tatt. Alida derimot, hadde andre planer. Me var på ein lang strekning uten holdeplasser, og eg såg overhode ingen mulighet til å komma meg av, men eg fekk beskjed av Alida om å bare følga etter ho. Plutselig reiste ho seg, og eg hadde ikkje nåke anna valg enn å følga etter. I samme sekund som bybanen stoppa og kontrollørane rakk bort til oss, hoppa me ut. Eg har aldri hatt så flaks - ever. Detta resulterte i at me måtte gå resten av veien til Nesttun, men da var HEILT GREIT. Adrenalinet strømma gjennom kroppen, og me var begge ganske shaky i fleire timer etterpå.
 

Når me endelig kom fram til Nesttun måtte me ta ein ny ringerunde for å finna ut kor me skulle vidare. Plutselig satt me på ein buss på vei langt til helvete ut i ødemarka. Da var ingen hus, og me kjørte på nåke som ligna ein traktorvei. Og neida, all of a sudden så skulle ikkje den bussen lenger. Så stod me der då, heilt til nåken faktisk fortalte oss ka buss me skulle setta oss på, og kati me skulle av. Endelig kom me fram til BKK-bygget på Krokstad, og me hadde ikkje brukt mindre enn to timer på å komma dit. Glade og fornøyde gjekk me inn og fortalte koffor me var komt, og kim som hadde sendt oss.

Dama som satt i skranken skjønte ingenting. Ho hadde ikkje hørt nåke om at me skulle komma, og da hadde heller ikkje dei ho ringte til. Til slutt dikta ho opp nåke om at dei hadde tekniske problem, og at da var heilt umulig å få tatt dei bildene. All lufta gikk ut av oss. Me hadde brukt ein heil dag på fuckings kollektivtransport, som er på mi topp3-lista over ting eg avskyr. Så der stod me då, midt i ødemarka. Me hadde ikkje nåke anna valg enn å ta den samme muppet kollektivveien tilbake. For å sei da sånn - eg kjøpte billett.

Dagens sang:
The Naked And Famous - Young Blood 

På lørdag var me på fest hos Helena. Ein haug med "ikkje-fullt-så-kristne"-Danielsen-elever som feira at heildagsprøver er over, og at et par nærmer seg. Da kom mange fleire enn eg trudde, og eg kjente kanskje halvparten av folkene. Da var uansett drittgøy.

Me dro til byen utover kvelden, og etter mykje fram og tilbake, og diskutering av kor me skulle gå - endte flesteparten opp på Jacob Aalls. Der var da ekstremt mykje folk, og da tok ekstremt lang tid å kjøpa drikka. Men kjekt var da!









Me arrangerte nachspiel i Lille Damsgårdsvei. Johannes, Inghild og meg, og ein random fyr (Karl Petter) som me møtte i taxikøen. Definitivt da mest vellykka nachspielet ever for min del. Den fremmede diska opp med Baileys og kaffi, og når klokko nærma seg 07.30 stelte Inghild og eg i stand taco. Kaffien gjorde at eg og Johannes var ganske våkne, men dei to andre: not so much.



Klokko 09.30 gjekk Inghild på loppemarked, og klokko 10.00 gjekk Johannes og Karl Petter heim. Då var eg i koma, og eg bokstavelig talt stupte i seng. No er døgnet snudd på håve, men da går seg vel til.

I dag har me hatt nåken timer biologi, lunsj på Zupperia og så litt småshopping.

Maten på Zupperia var god, men me fekk tidenes mest forjævlig dårlige bestikk - den kniven hadde ikkje klart å skjæra gjennom varmt smør eingong! 

PS: Eg HATER paprika.

Dagens sang:
PJ Harvey - Let England Shake

Som eg skreiv på onsdag så planlagte eg då at da skulle bli ein bra dag. Eg hadde heilt rett, da blei ein alldeles strålande dag.

Klokko to møtte eg André på Logehaven (les: Losjen). Da var faktisk så deilig vær at da var duka for årets første utepils. Hurra hurra hurra!

Etter ei stund kom Marte og bidrog til å heva stemningen ytterligare.


Standardbilde - må jo visa ølen

Eg veit ikkje heilt kva klokka var når me bevegde på oss. Først ein kjapp tur innom McDonald's, så gjekk turen vidare til Handelshøgskulen, der me møtte Torstein(formannen), Are, Simon F, Simon H, André, Martha, Therese og ein-to til som eg sikkert har glømt. Eg hadde aldri vært der før, men da var utrulig koselig. Da blei ein del biljardspeling og billig øl, da var heilt prima!


Når klokko blei 18 rulla supporterbussen inn på plassen, og dei største og mest ekta supporterane av dei alle (oss, visst da var nåken som ikkje forsto da), gjorde sin entré.

Da var god stemning i bussen ut til Fyllingsdalen. Da var ein god del Stordsupportera som hadde tatt turen til Bergen denna fantastiske dagen, og sjøl om Stord gjorde ein helvetes dårlig innsats på banen, så GRUSTE me Fyllingensupporterane på tribunen.


Eg husker ikkje heilt ka resultatet blei eg, men Stord gjekk på et skikkelig tap. Da var likavel veldig kjekt å møta mykje folk på Stordkamp, og vaktane hadde hendene fulle med å holda psykosupporterane (les: Raymond) under kontroll.

Etter at kampen var ferdig kjørte bussen oss tilbake til byen, og me gjekk tilbake på Høgskulen. Da var da øl og konjakk og god stemning.





Me gjekk aldri ut. Me bare blei der heile kvelden/natta. Hege skulle jo egentlig sova hos meg, men da hadde vært brann i bygningen til Mari, så dei måtte ta inn på hotell.

Dagen etterpå hadde eg et par tunge timer på skulen, før eg møtte Hege, Mari og Kristi på Zupperia. Mari hadde nok å dra på, for å sei da sånn.

Flyttelasset til den huslause

I dag har eg sett Torsdag Kveld Fra Nydalen og vært på Danielsen og spelt volleyball og fotball. Fysisk aktivitet, FML. Neida, da var gøy, sjøl om eg blei svett.

Dagens sang:
Beady Eye - The Roller

I går var ein absolutt nydelig dag i Bergen. Da var strålande sol, som i dag, og 98 % av befolkningen brukte solbriller. Da er et absolutt vårtegn. Vår er mi favorittårstid - eg elsker vår!

Eg møtte Alida i byen ca. 13.00, og me var på Dickens med nåken BKK-folk og åt ein bedre lunsj. Maten min inneholdt dessverre løk, men når du ete med folk du ikkje kjenner er da ikkje lov å ver kresen. Så då åt eg løken då, løk som eg har vært "allergisk" mot i alle desse åra. I dag er eg allergisk igjen, så det blir lenge til neste gang.

Etter lunsj var Alida i shoppehumør, som vanlig. Eg hadde bare ein ting å kjøpa, og da var et blikkskilt på Black Design. Dei har mange. Love it. Så fant me ein globus. Verdens kulaste. "Visst du har globus så blir du automatisk smart" er da et ordtak som hette. Ikkje? Neivel, men da burde da. Da er ingen inkjevetter som har globus. Så eg droppa da.


Alida var ikkje interessert i å kjøpa små ting. Ho ville ha stoler og bord og skrivepulter og hundesenger. Lykke til på bybanen sa eg, så ho droppa da, og kjøpte ei tvangstrøye istedenfor (les: trenchcoat).

Møbler. Drep meg.

Ein flott stol som ho bare MÅTTE ha. Neida. Joda.

I går var ein bra dag. I dag blir bedre. I dag er da Fyllingen-Stord i Framohallen, og eg skal ver hooligan. Seriøst. Ølet står allerede på bordet, eg er klar for å kasta diverse ting på Fältnäs. Han kan bare holda kjeft.

Og ja. Eg får besøk. Av Hege. Eller, ho skal på Pete-konsert då, men ho skal sova hos meg. Jippi!

Dagens sang:
The Vaccined - Post Break-Up Sex

Noooo kom eg akkurat tilbake til Bergen. Eg har vært på Stord siden onsdag.

Eg reiste heim på onsdag av den enkle grunnen at Stord hadde Elverum på heimabane. Eg trur hjernen min må ha vært syltetøy i gjerningsøyeblikket, for da finnes ingen god grunn til å sjå bunnlag mot topplag, vertfall ikkje når bunnlaget er laget i ditt hjerte. Så da var unødvendig.

Eg skulle uansett heim på torsdagen, for å jobba. Så no har eg jobba torsdag, fredag og lørdag = gangsperr. Når du er i såpass ubrukelig fysisk form som eg er akkurat no, så er da å stå/gå i 6-7 timer ein rimelig stor påkjenning. Og da var salg!





På torsdag var eg på #Kontorsdag med verdens kjekkaste Malin og verdens kjekkaste Ingunn. Dessverre hadde dei bestemt seg for å ver verdens tristaste akkurat denna kvelden, og dei gjekk faktisk heim før quizen var ferdig. TRIST. Heldigvis var da et par andre kjekkingar der, men da forandrer ikkje da faktumet at Malin og Ingunn forlot meg.






På fredag var da først ein lang jobbedag, før eg sank ned i ein god stol i Eldøyveien 14. Da er vel mildt sagt lenge siden eg har hatt ein rolig kveld med Stine, så da var deilig.

Lørdag.. Eg kom faktisk nesten tidsnok på jobb. Hurra! Da blei ein lang dag, med ein enda lengre lunsj.


På Arena/Blå Time var da 100dagar og full fest, så ut på livet blei da for min del óg. Men kjekt, da var da egentlig ikkje. Vorspiel for meg og Marte heima hos meg, med landskamp og Earth Hour - da var koselig.


Men på Frugård var da totalt barnehagenivå, og etter ei flaske Baileys og et par øl hadde eg fått mer enn nok. Den einaste som var mulig å kommunisera med var June.


Som takk for ein "edru" lørdag, var formen på søndag relativt ok. Mormor fiksa middag, mamma diska opp med sjokoladefondant til dessert, og livet var fint.



På onsdag skal eg/me på Fyllingen - Stord i Framohallen. Da blir storslått. Mest sannsynlig blir da tap, så då er da greit å ta et par øl i godt lag før kampen! Joy!

EG SAVNER IDA OG MAREN! 

Dagens sang:
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros - Home